Strukturelle forskjeller: Øvre og nedre ikke--magnetiske borestenger har i utgangspunktet den samme strukturen, som begge består av en borestangkropp, borkrone og forbindelsesrør. Hovedforskjellen ligger i de magnetiske komponentene. Borestangkroppen og borkronen til en øvre ikke-magnetisk borestang er ikke-magnetiske, mens borkronen og forbindelsesrøret til en nedre ikke-magnetisk borstang er ikke-magnetiske.
Bruksforskjeller: Øvre og nedre ikke-magnetiske borestenger er også forskjellige i bruksområde. Vanligvis brukes øvre ikke--magnetiske borestenger for det meste til grunne eller overflategeologiske utforskninger, for eksempel måling av overflatejord- og vannprøver. Nedre ikke--magnetiske borestenger brukes hovedsakelig til dyp geologisk leting, slik som kullleting og geotermisk leting.
Arbeidseffektivitetsforskjeller: Øvre og nedre ikke-magnetiske borestenger er også forskjellige i arbeidseffektivitet. Vanligvis har øvre ikke-magnetiske borestenger en høyere borehastighet, men de har noen begrensninger i dyp utforskning. Den nedre ikke-magnetiske borestangen bruker en mer robust tilkoblingsmetode og er mer tilpasningsdyktig, men borehastigheten er relativt lavere.
Oppsummert avhenger valget mellom øvre og nedre ikke-magnetiske borestenger i faktisk letearbeid av de spesifikke omstendighetene. Hvis letedybden ikke er veldig dyp og prosessen er følsom for magnetisk interferens, er den øvre ikke-magnetiske borestangen et godt valg; hvis undersøkelsesdybden er relativt dyp og høy undersøkelsesnøyaktighet kreves, kan den nedre ikke--magnetiske borestangen vurderes.
